Hovedingrediens er lek og moro!

Det er snart klart for avmarsj for Mina (3 år) og meg (og dukken Laura som alltid er med). Det blir førjulsekspedisjon i innlandet. Hvor kan du lese om lenger ned. Vi gleder oss veldig! Nok en gang blir det en annerledes tur fra de foregående tureventyrene. Denne gangen skal vi virkelig jakte på turgleden og hyggen underveis. Vårt våpen mot mørket og været er lek og moro. Det skal ikke sette en demper på turen at det kan være litt vær på denne årstiden, snarere tvert imot. Dagene er kortere og det blir mer tid i teltet. Det skal vi bruke til noe positivt og det blir lesing i ny bok, puzzlespill, lek, sang, historiefortelling, julekalender og annen moro. Om vi ikke har kost oss før så skal vi jaggu kose oss nå! Vi skal skape juleglede i November:)

Spennende planlegging av turen

Det har vært veldig krevende og spennende å planlegge denne turen. Denne gangen har jeg virkelig fått brynet meg på egne kunnskaper om fjellet, utstyret, våre kapasiteter og alt annet. Det må allikevel understrekes at selv om jeg skriver utfordringer vel mange ganger i dette innlegget så er det med stor glede og entusiasme at jeg bakster med planleggingsdelen av turen. Denne delen digger jeg vilt masse. Det er her jeg virkelig lærer terrenget å kjenne, utstyret som skal brukes, løser logistiske utfordringer og skaper eierskap til turen.

Hva er krevende med fjelltur i November?

Tiden vi drar på byr på mange utfordringer i planleggingsfasen (og helt sikkert også i gjennomføringsfasen). November-Desember måned er ikke kjent som de beste månedene å ferdes i fjellet. De mest opplagte utfordringene jeg da tenker på er:

Det er mørkt store deler av dagen (helt mørkt lenger nord) som påvirker dagsetappene og som vi alle kjenner igjen; humøret:) I tillegg gjør det lading ved hjelp av solcellepanel noget mer krevende!! Dette betyr at man fort må ha med seg flere batterier og powerbanks til det man måtte trenge det til,
Været er usikkert denne tiden på året og kan ofte by på det Mina gjerne refererer til som “mye vær i fjellet”:) Her er det flere forhold som spiller inn:
- Med en 3 åring med meg i fjellet er det uaktuelt å krysse vann/is på denne turen. Det handler om sikkerhet, noe vi ikke kan fire på. Det legger igjen føringer for rutevalg. Ruter jeg midtvinters ville kunne valgt uten problemer kan nå være umulige å velge og få til pga alternative ruter med ulent terreng eller skredutsatte områder,
- På denne tiden av året er snø/nedbør en veldig stor utfordring. Man vet kort og godt ikke om man kan gå på beina eller bruke skiene.
  - Det igjen betyr at selv i skrivende stund vet jeg ikke hva slags løsning Mina og meg kan/bør benytte for å ta med oss utstyr; pulk og ski/truger eller beina med sekk.
  - Det fører igjen til at jeg må ta høyde for at vi potensielt får med oss mye mindre utstyr dersom vi må gå for sekk enn med pulk. Dette gjør at jeg har måttet vurdere flere løsninger på hyppighet av depoter og etterforsyninger avhengig av løsning.
- Et annet aspekt er at rutevalget for hele turen må ivareta behovet vårt om å holde høyden i fjellet og som gjør at vi unngår å havne ned i en dal der det kanskje ikke er snø i det hele tatt. (litt krise om vi står der med to pulker!) Ruta må altså være sammenhengende høyt i fjellet.
- Rutevalget er også krevende å vurdere med tanke på hvor vi vil være når, og hvor langt vi faktisk kan belage oss på å komme. Dette som følge av at vi ikke vet om vi benytter ski eller beina og at føret generelt er krevende å gå på,
- Et siste punkt jeg kommer på her jeg sitter er at dersom det faktisk kommer noe snø så kan det være svært krevende å gå på for små og store. Av sikkerhetsmessige grunner vil vi måtte gå betydelig mer forsiktig. I tillegg kan vi ende opp med å snø inne da det kan komme store mengder snø på kort tid.

Juleekspedisjon fra Lillehammer området til Rondane!

Det her blir så veldig bra det her! Turen vil starte enten fra Djupslia DNT hytte eller Vetåbua DNT hytte fredag 23 November 2018. Vi skal gå nordover over Ringebufjellet og videre inn i Rondane. Turen avsluttes ved Brekkeseter etter en tur via Rondvassbu. Vi skal tilbake til mamma 16 Desember.

Slik det ser ut nå begynner vi på beina med sekk på ryggen og vil få etterforsynt pulker, ski og annet utstyr underveis på vår ferd når snøen kommer. Når og hvor dette blir er ikke godt å si så lenge det ikke er meldt noe snø! Det som er klart er at dersom vi ender opp med å gå på beina fra start så vil ta med en transportpulk jeg kan feste på sekken. Dette gjør vi slik at vi ikke snør fast og fortsatt kan komme oss til depotpunkt der det måtte bli.

Vi har kuttet litt ned på avstanden i forhold til hva vi “normalt” ville lagt opp til. Denne gangen er turruta på ca 110 km. Det flotte med våre turer er at vi ikke MÅ til “mål”. Vi kan alltids kutte ned på turen eller endre litt her og der ut fra vær, vind, lyster, tempo og sikre at vi beholder turgleden som det hele jo handler om. Dette blir en tur preget av mye vær og vind og med flere usikkerhetsmomenter ift logistikk enn jeg har vært borte i tidligere. Det blir en tur der turgleden og kosen skal stå veldig høyt og som Mina og meg skal skape sammen i møtet med fjellet. Så ser det ut til at vi får en gjest som skal besøke oss noen dager der oppe i fjellet;)

Under kan du se kartoversikt over turruta vår:

Barnehagen

Vi har en god dialog med barnehagen i Maridalen og Trude som er leder der. Både i forkant og i etterkant av våre turer. Jeg vil skrive mer om denne dialogen i et eget innlegg senere da dette opptar meg meget. Denne gangen har vi vært ekstra opptatt av at Mina ikke går glipp av alt det som skjer i forbindelse med julen. En av de tingene de gjør i barnehagen er å lese en adventsbok. Derfor har jeg fått vite hvilken bok det blir i år og kjøpt tilsvarende som vi kan lese i teltet. På den måten er Mina kjent med hvor kangt de har kommet i adventshistoriene når hun er tilbake i barnehagen og får med seg siste uken før jul. Neste år kunne man kanskje ønske seg en adventsbok som ikke får den inbundne versjonen av Brødrene Karamasov til å fremstå som en liten pocketbok til å ha på innerlommen i forhold;)

Da er vi snart klare for tur. Fjellet kaller! Jiiihaaa!